På bibelens grunn

Dette dokument var først brukt i et innlegg som avisen Vårt Land publisert med noe endringer den 10.02.2016. Innholdet vitner om en prosess hos meg i de 50 år siden jeg tilhørte en menighet i den presbyterianske (Kalvinistisk Reformerte) kirke i Skottland. I denne menighet var det ikke særlig rom til å vike fra de godkjente bibel tolkninger og kirkens konfesjonelle grunnlag. Både livets erfaringer, videre utdannelse og metodistiske teologi har ført meg fram til det som står skrevet nedenfor.

Bibelens grunn - fundamentet for livet

En betydelig del av oss kristne i Norge har det valgspråket «å stå på Bibelens grunn». Men hva er det Bibelen sier? Man trenger ikke være utdannet som teolog til å forstå at Bibelen er ikke bare en enkelt oppskrifts bok, men et bibliotek med forskjellige typer bøker som må tolkes i lys av deres kontekst. Varsomhet kreves når man skal bruke Skriften som fundament til å skape et guds- og verdensbilde som styrende for våre liv.

Bibelens gamle tekster egnet som byggestein?

Blant mange er det fremdeles en nokså bokstavelig tolkning av Urhistorien (1 Mos. 1-11) og en vektlegging av lovtekstene i de 5 Mosebøkene, uten at man tar hensyn til kunnskapen som vi besitter i geologi, biologi, eller bibelforskning.

Da jeg studerte teologi på Misjonshøgskolen i Stavanger, lærte jeg at den endelige redigering av disse tekster skjedde i perioden 550-470 f.Kr. på et tidspunkt da Jerusalem la øde. Guds beseiret folk i eksil i Babylon må ha lurte på om deres Gud var så allmektig som de hadde trodd. Det var her at skriftlærde fikk oppdraget om å samle folkets verbale og skriftlige kilder i Bibelens første 11 kapitler for å bekrefte på nytt folkets plass i både skapelsen og Guds frelsesplan. Dette gjorde de ved bruk av bl.a. et billedspråk særlig tilpasset datidens verdens forståelse som inneholdt dyp teologiske mening, og samtidig inviterte til undring uten å ta alt bokstavelig

Men ikke alt i Toraen er så godt egnet til et byggverk for vår tid. Vi kan se tegn på at disse redaktører var påvirket av den kulturen som hadde vært rådene over en lengre periode - det patriarkalske dominerte samfunn som er avleggs i dag. I tillegg er det nærliggende å tro at de prestelige skriftlærde også hadde en sterk interesse av å fremheve Loven, fordi den sikret deres egen posisjon i samfunnet.

Noen vitenskapelige betraktninger

Som geolog kan jeg komme med noen enkle betraktninger som absolutt burde påvirke hvordan vi forstår Bibelens første kapitler og deres teologiske og etiske konsekvenser.

• Jorden er veldig gammel, og det var fysisk umulig for syndefloden å dekke de høyeste fjell (1 Mos 7.19). Disse utelukker en bokstavelig tolkning av Urhistoriens tekster.
• Jordskorpens bergarter bærer tydelig vitnesbyrd om at jorden har nesten alltid vært påvirket av dynamiske prosesser styrt av fysikkens lover som jordskjelv og vulkansk utbrudd.
• Fossiler i bergartene avsatt lenger før mennesker eksisterte vitner om at døden var naturlig lenge før synd hos mennesker var et tema.
• Antropologien har antydet at den utvikling i dyrelivets mange fasetter har også skjedd blant menneskeartene.

Skapelsesteologiens kvaler

Skapelsesberetningene sier ikke at alt var perfekt, men at det Gud skapte var godt. I lys av vitenskapen er det vanskelig å påvise at Paradiset har noen gang eksistert på jorden. Videre er det ikke grunnlag, i lys av det jeg har nevnt, til å påstå som noen gjør at feil moralske valg («syndefallet») hos våre forfedre har endret naturens fysiske lover for å forklare bl.a. fysisk død, sykdom eller skremmende natur-katastrofer. Det samme gjelder menneskers legning, hvor ca. 1-5% er ikke heterofile. Naturen er mangfoldige og må ikke tvinges til å tilpasse et ønsket teologisk og moralsk tankesett påvirket av gamle lovtekster. For redaktørene av Mosebøkene var det viktig at så mange barn som mulig var født for å sikre samfunnets patriarkalske struktur. Her var det ingen plass til å akseptere ikke-heterofile relasjoner eller situasjoner hos heterofile hvor mannens sæd gikk til spill og ikke førte til befruktning. Vår kontekst er annerledes og jeg har opplevd på nært hold hvordan de tradisjonelle holdninger til homofili har ført til mye skader både til de som er ikke-heterofile, deres familier og samfunnet.

Et bedre bygge standard

Menneskehetens og åpenbaringens historier, er begge karakterisert av en utvikling over tid. Vi lever nå under den nye pakten og våre liv skal ikke styres av regler og forbud, men av kjærlighet og trofasthet som skaper den renheten som Loven aldri maktet å skape. Datidens jødiske ledere viste veldig tydelig hvordan tradisjonens gamle vinsekker kunne ikke tåle Jesus sin nye vin. De dyrket ordet, men ikke Ordet og hørte ikke på profetenes etiske rop.

Tradisjonens bremsende effekt er et kjent fenomen i kampen mot slaveri, for kvinnelig prester osv.. Det er bare relativt nylig at flere teologer på tvers av kristne konfesjoner har kastet nytt lys over hvordan ikke-heterofile har sin rette plass i en inklusiv tolkning av skriften med søkelys på trofaste, kjærlighets og pakts-baserte relasjoner (f.eks. en del biskoper i DnK, Hegertun 2021, Harper 2019). Som både geolog og teolog mener jeg at dette er et eksempel på hvordan man bygger et bedre hus på Bibelens grunn.

Jesus sa «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus (Joh. 17.3)». Det gamle testamentets tekster skal bare brukes i byggearbeidet til den grad at de legge til rette for vårt forhold til den treenige Gud og Guds rikes vekst. For meg handler Bibelens fortelling mer om å være på vei til Paradis og mindre om Paradis tapt; mer om å bli Kristus lik, mindre om kontroll av andres synd.

Charles Jourdan

Geolog siden 1970; Eksamen i Praktisk Teologi Misjonshøgskolen 2002; ordinert prest i Metodistkirken 2005